Illustrasjon skilsmisseoppgjør

Skilsmisseoppgjør

Et skilsmisseoppgjør vil som regel innebære store økonomiske omveltninger.

Det kan være mye å sette seg inn i når man står i en skilsmisse.

Dere skal fordele verdier, gjenstander og gjeld og mange er usikre på sine juridiske rettigheter. Da kan det være lurt å rådføre seg med advokat.

Våre advokater er spesialiserte innen familierett, barnerett og skilsmisseoppgjør.

Spør oss om skilsmisse

Fyll ut din informasjon og vi vil kontakte deg så snart som mulig.

Hvordan får jeg skilsmisse?

Du har ubetinget krav på skilsmisse.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år eller når samlivet har vært brutt i minst 2 år. Det er ikke nok for skilsmisse at ektefellene har bodd adskilt fra hverandre i to år som følge av arbeid, studier o.l.

Dersom man har felles barn under 16 år, er det krav om mekling før separasjon og skilsmisse.

I enkelte tilfeller kan man kreve skilsmisse ved dom. Dette vil være aktuelt dersom du har vært utsatt for alvorlige overgrep, trusler eller tvangsekteskap. Krav om skilsmisse må være reist innen seks måneder etter handlingen, og senest to år etter at den fant sted.

Les mer om
Søknad om separasjon og skilsmisse
Obligatorisk mekling før skilsmisse
Skilsmisse ved dom

Illustrasjon mekling skilsmisseoppgjør

Betydningen av separasjon og skilsmisse

Lovgivningen tillegger separasjon og skilsmisse mange sentrale rettsvirkninger.Separasjonsbevilgningen innebærer at separasjonstiden begynner å løpe og at hver av ektefellene rett til å kreve skilsmisse etter ett år.Separasjon utløser rett til å kreve deling av ektefellenes formue. Ektefellenes gjensidige underholdningsplikt, arverett og retten til å sitte i uskiftet bo bortfaller ved separasjon.Skilsmisse er en bevilling som endelig oppløser ekteskapet. Når ekteskapet er oppløst ved skilsmisse medfører dette at partene kan inngå nye ekteskap.Les mer om Virkningen av separasjon og skilsmisse

Når kan jeg kreve gjennomført et skilsmisseoppgjør?

Ekteskapsloven har regler om når man kan kreve skilsmisseoppgjør. En ektefelle kan ikke når som helt under samlivet kreve deling av ektefellenes formue.

Hovedregelen er at ektefellen først kan kreve gjennomført deling når fylkesmannen har gitt separasjonsbevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.

Unntaket er at en ektefelle kan kreve skifteoppgjør under samlivet hvis den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste felles hjem.

Les mer om:
Når man du kreve skilsmisseoppgjør

Ektefellene har avtalefrihet ved skilsmissen

Ekteskapsloven regulerer hvordan skifteoppgjøret skal være ved skilsmisse.

Ektefellene har full avtalefrihet under et skilsmisseoppgjør. Det gjelder ingen formkrav for oppgjørsavtaler og i mange tilfeller er det nettopp slik skifteoppgjøret i en skilsmisse skjer.

Verdier og gjeld deles mer eller mindre uformelt og uten advokater.

Vi oppfordrer ektefellene til å nedtegne det de er enige om i en skriftlig avtale. En skifteavtale vil kunne hindre konflikter i ettertid.

Hva hvis vi ikke blir enige om skilsmisseoppgjøret?

Ved skilsmisse er det mange juridiske spørsmål som skal besvares.

Ofte er det spørsmål om hvordan økonomien skal deles, hvem som eier hva, hvem som skal overta de enkelte eiendelene, og hvem som skal ha med seg hvilke verdier ut av ekteskapet.

En skilsmisse innebærer ofte mye fortvilelse. Man er i en vanskelig og sårbar situasjon. Spørsmålene er mange. Da er det godt å vite at det finnes hjelp å få.

Når ektefellene ikke klarer å bli enige, bør man rådføre seg med advokat. Advokaten kan bidra til å avklare rettslig spørsmål, og kan brukes som forhandler til å finne gode løsninger.

Etter en skilsmisse skal mange fortsette å samarbeide i forhold til barna, og da vil det være viktig at skilsmisseoppgjøret ikke skaper vanskeligheter i et fremtidig samarbeid.

Bruk av felles advokat i et skilsmisseoppgjør kan også være til stor hjelp, og vil kunne bidra til å dempe konfliktnivået. En av advokatens oppgaver er å se på de muligheter som finnes for å løse oppgjøret uten å bruke domstolen.

Les mer om:
Privat eller offentlig skifte

Illustrasjon skilsmisseoppgjør

Opplysningsplikt om økonomisk stilling

Ektefeller har plikt til å gi hverandre nødvendige opplysninger om deres økonomi.

Opplysningsplikten gjelder under hele ekteskapet, men blir særlig aktuell ved skilsmisse.

Dette innebærer at en ektefelle ikke kan nekte å svare på spørsmål om sin økonomi ved et skilsmisseoppgjør. For å sikre at den andre ektefellen skal få opplysninger, er en rekke instanser pålagt å gi opplysninger ovenfor den andre ektefellen.

Den andre ektefellen har for eksempel rett til opplysninger om den andre ektefelles selvangivelse og ligning. Ettersom økonomiske forhold kan endre seg raskt, kan man også kreve økonomiske opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som driver forvaltning.

Urimelig motpart, krav eller press i skilsmissen?

Det hender at skilsmissen og skilsmisseoppgjøret blir spesielt vanskelig og konfliktfylt fordi en av partene opptrer urimelig i prosessen.

Noen opplever manglende medvirkning og passivitet fra den andre.

Noen opplever trenering og urimelig krav med mål om å hale ut tiden.

Noen opplever at det fremsettes åpenbart urimelige krav i skilsmisseprosessen.

Det kan være ulike grunner til partenes opptreden. Noen ganger er partene uenige i sak, noen ganger er adferden styrt av vanskelig følelser. Noen ganger er kanskje adferden mer kalkulert og strategisk, der man forsøker å presse den andre til å akseptere urimelige krav.

Skjæringstidspunkt for hva som kommer til deling i en skilsmisse

Når man skal finne ut hvilke eiendeler, verdier og gjeld som skal inngå i delingsgrunnlaget mellom ektefellene, må det bringes på det rene hvilket tidspunkt som skal legges til grunn.

Skjæringstidspunktet er kort fortalt den datoen man summerer opp ektefellenes verdier og gjeld. Deretter blir det en deling av ektefellenes formue etter fradrag for gjeld.

Illustrasjon skilsmisseoppgjør skilsmissekalkulator

I et skilsmisseoppgjør fryser man verdiene på skjæringstidspunktet, og det er disse verdiene som skal deles. Hva som skjer etter skjæringstidspunktet, vedrører ikke skilsmisseoppgjøret.

Dersom en ektefelle for eksempel har tømt bankkontoen eller tatt opp lån i tiden etter skjæringstidspunktet, får dette ingen betydning for delingen i skilsmisseoppgjøret. Pengene som var på kontoen på skjæringstidspunktet skal likevel regnes med i oppgjøret og gjelden skal holdes utenfor.

Hovedregelen er at skjæringstidspunktet er den datoen ektefellene flytter fra hverandre, eller datoen for når søknad om separasjon kom inn til fylkesmannen hvis dette skjedde før utflytting og partene flytter fra hverandre innen rimelig tid etter dette.

Les mer om:
Skjæringstidspunktet ved skilsmisse

Felleseie og særeie – hva er forskjellen i en skilsmisse?

Ved skilsmisse skal det fortas et økonomisk oppgjør. Hvordan skilsmisseoppgjøret skal gjennomføres avhenger av om ektefellene har felleseie eller særeie. Felleseie og særeie er kun navn på hvordan oppgjøret skal skje, det har ingenting med de reelle eierforholdene å gjøre.

Det er først ved ekteskapets opphør at disse begrepene får noen reell betydning da disse formuesordningene legger føringer på hvordan det økonomiske oppgjøret skal foregå.

Når formuen er felleseie, er hovedregelen at både verdier dere har anskaffet sammen og verdier den enkelte av dere har skaffet til veie under ekteskapet skal deles likt ved skilsmisse.

Særeie er motstykket til felleseie. Dersom det foreligger særeie mellom ektefellene, betyr dette at de midlene som er i særeie skal holdes utenfor delingen ved opphør av ekteskapet.

Les mer om:
Likedeling ved skilsmisse
Særeie

Eierforholdets betydning ved skilsmisse

Hvem som eier gjenstanden eller eiendommen er ofte en diskusjon ved skilsmisse.

For samboere har det avgjørende betydning å avklare eierforholdene, rett og slett fordi det økonomiske oppgjøret mellom samboere skjer etter eiendomsgrensene. Hver tar sitt.

For ektefeller har det ikke samme betydning hvem som eier hva, utover at den som er eier har rett til å beholde selve eiendelen etter skilsmissen.

Dersom ektefellene ikke har særeie og oppgjøret skal skje etter lovens normalordning, er ikke eiendomsretten avgjørende for hvilke verdier som kommer til deling.

Hovedregelen er likedeling av verdien uavhengig av hvem som er eier.

Dersom mannen for eksempel eier en motorsykkel verd 100 000 kroner, skal verdien av motorsykkelen inn i delingsgrunnlaget, men han fortsetter som eneeier av motorsykkelen. Han har derfor rett til å beholde eiendelen etter skilsmissen.

Unntaksvis kan det likevel være viktig å avklare eiendomsretten ved skilsmisseoppgjøret. Dette vil særlig være i de tilfeller ektefellen har mer gjeld enn verdier.

Les mer om:
Hvem beholder eiendelene ved skilsmisse
Likedeling ved skilsmisse

Hovedregelen er likedeling ved skilsmisseoppgjør

Når ektefellene skal foreta et skilsmisseoppgjør er lovens hovedregel at ektefellenes verdier skal likeledes, etter at hver ektefelle har trukket ut verdier til dekning for sin gjeld.

Likedelingsprinsippet gjelder så lenge ektefellene ikke har særeie, og innebærer en likedeling av verdien uavhengig av hvem som eier de enkelte eiendelene eller hvem som har tjent mest.

Man kan for eksempel tenke seg at den ene ektefellen har hatt millioninntekt, mens den andre ikke har hatt noen inntekt. Prinsippet om likedeling gjelder fortsatt.

I de tilfellene ektefellene har særeie, skjer det ikke deling. Da beholder hver av ektefellene det som inngår i deres særeie. Særeie må avtales i ektepakts form, eller det kan være bestemt av gavegiver eller arvelater.

Les mer om:
Likedeling ved skilsmisse
Gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør
Særeie

Illustrasjon skilsmisseoppgjør

Skjevdeling ved skilsmisse

Ved ett skilsmisseoppgjør er hovedregelen ektefellenes samlede formue skal deles likt.

Skjevdeling er et viktig unntak fra denne hovedregelen og innebærer at visse verdier kan holdes utenfor delingen ved separasjon eller skilsmisse.

Retten til skjevdeling er så viktig at man i skilsmisseoppgjør ofte ender opp med at det ikke blir en likedeling av verdiene.

Begrunnelsen for regelen om skjevdeling er at det ikke være rimelig om ektefellene må dele verdier når verdiene ikke er et resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet.

Skjevdelingsmidlene kan være midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse verdiene.

Les mer om:
Skjevdeling ved skilsmisse

Andre viktige unntak fra hovedregelen om likedeling

Ekteskapsloven gir i enkelte tilfeller en ektefelle rett til å holde bestemte eiendeler og rettigheter utenfor skilsmisseoppgjøret selv om ektefellene har felleseie.

Retten til å beholde enkelte eiendeler udelt, gir rett til å beholde både gjenstanden og verdien av gjenstanden utenfor delingen. Reglene er et viktig unntak fra likedelingsprinsippet.

Eksempler på eiendeler du kan holde utenfor er:

  • Eiendeler som har tjent til ektefellenes personlige bruk
  • Rettigheter i offentlige trygdeordninger
  • Offentlige eller private pensjonsordninger
  • Eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras, eller som er av personlig karakter
  • Beholdene verdi av erstatning og trygd
  • Forsikring som dekker tap av fremtidig erverv
  • Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering
  • Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna

Vederlagskrav ved skilsmisse

Når det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller foretas, vil det kunne føre til urimelige resultater. I visse tilfeller vil man da kunne kreve et vederlag fra den andre ektefellen.

Fordi ektefellene fritt kan disponere over penger og verdier under ekteskapet, kan en ektefelle under ekteskapet disponere slik at oppgjøret skifteoppgjøret blir urimelig.

Vederlagskrav kan være aktuelt når den andre ektefellen har svekket delingsgrunnlaget eller når du ha bidratt til å øke den andre ektefellens særeie.

Les mer om:
Vederlagskrav ved skilsmisse her

Rett til ektefellebidrag ved separasjon og skilsmisse

Under ekteskapet har hver av ektefellene en underholdsplikt for hverandre.

Hovedregelen er underholdningsplikten opphører ved separasjon og skilsmisse. Hver av ektefellene står altså på egne ben og må selv klare seg økonomisk etter skilsmissen.

I visse tilfeller åpner likevel ekteskapsloven for at den ene ektefelle kan pålegges å betale et bidrag til den andre ektefellen etter ekteskapets opphør for å forsørge denne ektefelle.

Les mer om:
Rett til bidrag ved separasjon og skilsmisse

Gjeldsfradrag – det er nettoverdiene som skal deles i skilsmissen

Gjennom et ekteskap vil ektefellene normalt ha stiftet gjeld.

Gjelden kan være i forbindelse ved kjøp av bolig, bil, studielån eller annen gjeld. Ektefellene kan ha stiftet gjeld hver for seg eller sammen.

Illustrasjon pris

Gjennomføringen av skilsmisseoppgjøret innebærer at hver av ektefellenes formue vurderes for seg, og den enkelte ektefelle får i utgangspunktet krav på halvparten av den andres netto formue. Før hver av ektefellenes formue går til deling, har man rett til å trekke fra gjeld.

Hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling, for å kunne dekke sin gjeld. Dette gjelder både forfalt og uforfalt gjeld på skjæringstidspunktet.

Men dette er kun et utgangspunkt. I hvilken grad man kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling avhenger av formuesordningen ektefellene har, samt hva slags gjeld det er snakk om.

Det er den gjelden ektefellene hadde på skjæringstidspunktet det kan gjøres fradrag for. Gjeld som er pådratt etter denne tiden kan ikke trekkes fra formue som skal til likedeling.

Les mer om:
Gjeldsfradrag ved skilsmisse

Gjeldsansvaret ved skilsmisseoppgjør

Hovedregelen er at en ektefelle ikke kan stifte gjeld for den andre ektefellen.

Hver ektefelle er altså som utgangspunkt kun ansvarlig for de forpliktelser vedkommende selv pådrar seg. Ekteskapet medfører i seg selv ikke at man blir ansvarlig for den andres gjeld.

Dette innebærer at når ektefellen tar opp et lån vil ikke den andre ektefellen være ansvarlig for denne gjelden, med mindre det foreligger særlige holdepunkter for noe annet.

Hovedregelen om at man ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre gjelder også ved skilsmisse. Man kan ikke kreve at den andre skal overta hele eller deler av gjelden i skilsmisseoppgjøret, med mindre man har forpliktet seg til dette.

Men, det finnes unntak. Selv om en ektefelle som hovedregel ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen, kan det noen ganger bli et spørsmål om ektefellen likevel er forpliktet til å betale hele eller deler av gjelden intern mellom ektefellene.

Den ene ektefellen har for eksempel brukt kredittkortet til familiens ferietur.

Når det skal avgjøres hvem som er ansvarlig for gjeld i et ekteskap er det to forhold som må avklares. Det første er hvem som er ansvarlig overfor kreditor (gjeldsansvaret utad). Det andre er hvordan ansvarsforholdet for gjelden er innad mellom ektefellene (gjeldsansvaret innad).

Disse to forholdene trenger ikke være like. En av ektefellene kan for eksempel være ansvarlig for gjelden ovenfor kreditor, ved at det er denne ektefellen som har inngått en avtale med kreditor. Kreditor kan da kun kreve pengene av denne ektefelle. Ektefellene seg imellom kan imidlertid ha en avtale om at de sammen er ansvarlig for gjelden.

Les mer om:
Gjeldsansvaret ved skilsmisse
Fordeling av forbruksgjeld med skilsmisse
Spillegjeld og vesentlig svekkelse av verdiene

Verdsettelsen av eiendelene ved skilsmisse

Etter at man har avklart hvilke eiendeler som inngår i delingsgrunnlaget, må man fastsette eiendelenes verdi. Det er markedsverdiene av de enkelte eiendelene på skjæringstidspunktet som inngår i delingsgrunnlaget.

Verdsettelsen har stor betydning for det endelige resultatet i skilsmissen når den ene ektefellen skal beholde eiendelen. Litt forenklet kan man si at den som beholder eiendelen, vil belastes eiendelens verdi ved at den andre skal løses ut med halvparten av verdien.

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde, fastsettes verdien ved skiftetakst. Skiftetakst skal tilsvare omsetningsverdien.

Les mer om:
Verdsettelsen av eiendelene ved skilsmisse

Fordelingen av eiendeler ved skilsmisse

Ved skilsmisse må både verdier og eiendeler fordeles.

Selv om verdiene skal deles likt, er det ofte konflikter rundt hvem som skal overta de enkelte eiendelene. Man kan for eksempel tenke seg at begge er knyttet til det vakre landstedet ved sjøen eller at begge ønsker å overta boligen.

Illustrasjon

Hovedregelen er at hver ektefelle har rett til å beholde eiendeler som han eller hun fult ut eller for det vesentlige eier. Dersom eiendelen eies av begge ektefeller med like stor eierandel, er utgangspunktet at ingen av ektefellene har større rett en den andre til å overta eiendelen.

For å ha rett til å overta eiendelen, er det antatt at vedkommende må eie 75% eller mer.

Retten til å overta eiendelen gjelder også i de tilfeller eiendelens verdi overstiger det beløp som ektefellen skal få ved skilsmisseoppgjøret. Dersom dette er tilfellet må den ektefelle som skal overta tingen betale den andre ektefellen mellomlegget mellom eiendelens verdi og det beløp vedkommende skal få fra den andre ektefellen ved delingen.

Ekteskapsloven har særregler når det gjelder felles bolig og innbo Her vil ikke eierforholdet få avgjørende betydning i forhold til hvem som skal overta på skifte. En ektefelle kan få rett til å overta boligen uavhengig av om man er eier, medeier eller ikke.

Les mer om:
Hvem beholder eiendelene ved skilsmisse

Har jeg rett til å overta boligen ved skilsmissen?

Du kan som hovedregel kreve å beholde eiendeler / rettigheter du selv eier fullt ut eller «for det vesentlige» eier. Dette uttrykket betyr at du i alle fall må eie 75% eller mer. Er dere sameiere med nokså jevne eierandeler, har ingen av dere krav på å få beholde eiendelen.

Eier du boligen fullt ut eller for det vesentlige, har du rett til å overta den. Uavhengig av eierforholdet, kan likevel den ene ektefellen kreve å få overta boligen når særlige grunner taler for dette. For felles bolig vil det ofte være nok at det foreligger overvekt av interesse hos den ene parten.

Både ektefellens og barnas behov vil være av betydning for om det er grunn til å gjøre slike unntak. Dersom du har mottatt boligen i arv eller gave fra egen slekt eller har odelsrett vil du uansett ha krav på å overta boligen.

Les mer om:
Retten til å overta boligen ved skilsmisse

Er jeg bundet av en urimelig skifteavtale?

Dersom ektefellene har inngått en avtale om det økonomiske oppgjøret, men en av partene senere angrer seg fordi avtalen virker urimelig, er spørsmålet om man kan sette avtale til side.

Den klare hovedregelen er at avtaler mellom ektefellene er bindende.

Man har selv risikoen for at man har inngått en dårlig avtale.

Ekteskapsloven har likevel regler om omgjøring av urimelige avtaler, men terskelen er høy.

Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at avtalen innebærer at man har fått mindre enn hva man ville fått dersom man hadde fulgt lovens regler for skifte.

Dersom den ene ektefellen blir urimelig dårlig stilt, trenger ikke nødvendigvis hele avtalen settes til side. Retten kan bestemme at ektefellen heller skal bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen for å bøte på urimeligheten.

Dersom man mener at man er blitt urimelig dårlig stilt etter en avtale om privat skifte må man reise søksmål om dette innen tre år etter at avtalen ble inngått.