Skjevdeling ved skilsmisse

Ved ekteskapets opphør er hovedregelen ektefellenes samlede formue skal likedeles. Skjevdeling er et viktig unntak fra denne hovedregelen og innebærer at visse verdier kan holdes utenfor delingen ved separasjon eller skilsmisse.

Retten til skjevdeling er så viktig at man i skilsmisseoppgjør ofte ender opp med at det ikke blir en likedeling av verdiene.

Begrunnelsen for regelen om skjevdeling er at det ikke være rimelig om ektefellene må dele verdier når verdiene ikke er et resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet.

Det er den som krever skjevdeling som må bevise at vilkåret for skjevdeling er oppfylt.

Les mer om:
Likedeling ved skilsmisse
Vederlagskrav ved skilsmisse

Hvilke verdier kan kreves skjevdelt?

Verdiene som kan holdes utenfor deling er følgende:

1. Verdien av en formue en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått

2. Verdien av en formue en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet

3. Verdien av en formue en har fått i gave fra andre enn ektefellen

Verdien må være i behold på skiftetidspunktet

Det er et vilkår om at verdiene er i behold på det tidspunktet man foretar et skilsmisseoppgjør.

Det må finnes verdier som klart kan føres tilbake til verdiene som er listet opp ovenfor. Det er ikke tilstrekkelig for skjevdeling at ektefellen i sin tid hadde en skjevdelingspost.

Dersom pengene fra arven du mottok under ekteskapet er brukt opp, eller sparepengene du hadde når du giftet deg er brukt opp, faller retten til skjevdeling bort.

Dersom man for eksempel brukte hele eller deler av arven til en feriereise til Maldivene, finnes ikke lenger midlene og retten til skjevdeling faller bort.

Les mer om:
Verdsettelse av eiendelene ved skilsmisse

Verdien er i behold selv om de er ombyttet i andre verdier

Det er et vilkår om at verdiene er i behold på det tidspunktet man foretar et skilsmisseoppgjør.
Verdien av formuen er i behold som om de er ombyttet i andre verdier. Arven er for eksempel brukt til nedbetaling av gjeld, eller brukt som egenkapital når dere kjøpte hytte på fjellet.

Pengene fra salg av boligen du eide alene før dere giftet dere ble benyttet til egenkapital når dere kjøpte bolig sammen.

Skjevdelingsmidlene er brukt til nedbetaling av gjeld

Dersom arven eller andre skjevdelingsmidler er brukt på nedbetaling av gjeld, vil det være avgjørende være om lånebeløpet som er nedbetalt er investert eller forbrukt.

Dersom man nedbetaler lån som er knyttet til investering, for eksempel boligen man eier helt eller delvis, vil nedbetaling av gjeld med skjevdelingsmidler øke nettoverdien av eiendelen.

Verdien av gjeldsnedbetalingen er i behold og kan skjevdeles ved skilsmisse. I dette tilfellet vil man kunne kreve hele beløpet skjevdelt, med korrigering for konsumprisindeksen.

Har man betalt ned gjeld på et forbrukslån, vil verdien av skjevdelingsposten ikke kunne skjevdeles. Det er ikke lengre noen verdier i behold.

Les mer om:
Ektefellenes ansvar for gjeld
Gjeldsfradrag ved skilsmisse
Vederlagskrav ved skilsmisse

Den som krever skjevdeling, må bevise at verdien er i behold

Den som krever skjevdeling, har bevisbyrden for at man faktisk har et slikt krav.

Det er strenge beviskrav og det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt.

Når eiendelen er i behold, vil det ofte ikke være vanskelig å dokumentere et skjevdelingskrav. Bilen man arvet eksisterer fremdeles. Pengene man arvet står urørt på sparekonto osv.

Dersom skjevdelingskravet er ombyttet i andre eiendeler, kan det bli mer problematisk. Pengene man arvet ble for eksempel benyttet til å pusse opp badet.

Når en ektefelle skal kreve skjevdeling kan selvangivelser, års-oppgaver, regnskaper og ligningen for tidligere år være viktige bevismidler.

Men de verdier som kommer frem av ligningen vil ofte ligge langt under markedsverdien, slik at dette må tas hensyn til ved beregningen av skjevdelingskravet.

Verdistigning, verdireduksjon og avkastning av skjevdelingsmidler

Utgangspunktet er at man kan holde utenfor delingen den verdien man hadde ved ekteskapets inngåelse og den verdien man har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Men ofte verdien på skjevdelingsmidlene enten stige eller synke. Hytta man arvet har for eksempel steget i verdi, mens aksjene man hadde ved ekteskapets inngåelse har sunket i verdi.

I disse tilfeller oppstår spørsmålet om hvilken verdi man da kan holde utenfor delingen.

Dersom skjevdelingsgjenstanden har sunket i verdi, er svaret at man kan skjevdele den verdi som skjevdelingsgjenstanden er verdt på skjæringstidspunktet.

Har aksjene man en gang arvet sunket i verdi er det altså den nåværende verdien man skjevdeler. Grunnen til dette er at det ikke lenger finnes verdier som kan «føres tilbake til» skjevdelingsmidlene.

I de tilfeller der skjevdelingsmidlene har steget i verdi må man skille mellom de tilfeller hvor verdistigningen skyldes ektefellenes egen innsats og hvor verdistigningen skyldes svingninger i markedet.

Når verdistigningen skyldes ektefellenes egen innsats, ved at ektefellene har pusset opp hytta eller gjort andre påkostninger, er utgangspunktet at verdistigning som følge av dette ikke kan skjevdeles.

Unntak fra dette gjelder dersom det kun er brukt skjevdelingsmidler til å pusse opp hytta. I disse tilfeller vil også verdistigningen kunne skjevdeles. Dersom ektefellene kun har foretatt vanlig vedlikehold vil også hele verdien av hytta kunne skjevdeles.

I de tilfeller verdistigningen kun skyldes svingning i markedet kan hele verdistigningen skjevdeles. Dersom man har arvet hytten på fjellet og denne ikke har vært belånt, kan hele verdistigningen som skyldes oppgang i hyttemarkedet skjevdeles.

Skjevdeling er en verdiregel

Skjevdelingsregelen er en verdiregel. Dette innebærer at regelen kun gir rett til å holde verdier utenfor delingen, ikke nødvendigvis selve eiendelen.

Eier man for eksempel en leilighet ved ekteskapets inngåelse er det verdien av denne leiligheten man kan kreve holdt utenfor delingen, ikke selve leiligheten. Hvordan eiendelene skal fordeles reguleres av reglene om hvem som får eiendelen utlagt til seg på skifte.

Skjevdeling er et nettokrav

Skjevdelingskravet er et nettokrav. Det innebærer at eventuell gjeld må trekkes fra verdien man skal holde utenfor. Dersom man eide en leilighet før ekteskapet til en verdi av 1 000 000 kr, men denne var belånt med 800 000 kr, er verdien man kan skjevdele 200 000 kr. Dette er fordi det var 200 000 kr som var den reelle verdien man tok med seg inn i ekteskapet.

Her kan det imidlertid oppstå mange vanskelige spørsmål. Hva hvis eiendommen for eksempel stiger eller synker i verdi. Utgangspunktet er at en verdistigning, som skyldes generell prisstigning markedet, normalt skal kunne skjevdeles. Men dette må da skje forholdsmessig. Slik at derom leiligheten i eksemplet ovenfor steg fra 1 000 000 kr til 2 000 000 kr fra ekteskapets inngåelse til ekteskapets opphør, kan vedkommende ektefelle skjevdele 400 000 kr ettersom leilighetens verdi har fordoblet seg.

Bortfall av retten til skjevdeling ved urimelig resultat

I ekteskapsloven er det gjort et unntak fra retten til skjevdeling, dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Unntaket er ment å være en snever unntaksregel, og det skal mye til før unntaksbestemmelsen vil slå inn.

I vurderingen av hvorvidt skjevdeling vil virke «åpenbart urimelig» skal det legges særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Jo lenger ekteskapet har vart, jo mer naturlig er det at midlene bør deles.

I en høyesterettsdom er det uttalt at et ekteskaps varighet på 10 år ikke kunne tillegges noen vekt i den ene eller andre retningen. Det skal dermed mye til før ekteskapets varighet vil peke klart i retning av urimelighet. Hvordan den andre ektefellen blir stilt økonomisk etter skilsmissen og dennes økonomiske fremtid vil også står sentralt i vurderingen.

Rett til skjevdeling som følge av urimelig resultat

I ekteskapsloven utvides adgangen til å skjevdele. Etter denne regelen kan man på visse vilkår skjevdele andre verdier enn de som er ervervet før ekteskapsinngåelse, verdier ervervet ved arv eller ved gave, dersom sterke grunner foreligger.

Også denne regelen er ment å være en snever unntaksregel. I praksis brukes denne regelen enda sjeldnere enn unntaket om bortfall av retten til skjevdeling.

Typiske tilfeller kan tenkes dersom den ene ektefellen har et sterkt behov for enkelte verdier og hvor skjevdeling av disse verdiene ikke vil være urimelig for den andre ektefellen.

Dette kan for eksempel være tilfellet ved produksjonsutstyr som er nødvendig for den ene ektefelles livsgrunnlag. I noen tilfeller vil kanskje ikke den ene ektefelle da ha råd til å beholde produksjonsutstyret dersom verdien av disse må gå til deling. I slike tilfeller kan det tenkes at det da vil foreligge slike «sterke grunner».

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Ekteskapsloven § 59 om skjevdeling

Kontakt våre advokater

Kontakt våre advokater