Advokat Oslo, horisontal logo
Meny

Ektefellebidrag ved skilsmisse

Under ekteskapet har hver av ektefellene en underholdsplikt for hverandre. Dette er også kalt ektefellebidrag.

Hovedregelen er underholdningsplikten opphører ved separasjon og skilsmisse. Hver av ektefellene står altså på egne ben og må selv klare seg økonomisk etter skilsmissen.

I visse tilfeller åpner likevel ekteskapsloven for at den ene ektefelle kan pålegges å betale et bidrag til den andre ektefellen etter ekteskapets opphør for å forsørge denne ektefelle.

Les mer om:
Likedeling ved skilsmisse
Gjeldsfradrag ved skilsmisse
Ektefellenes ansvar for gjeld ved skilsmisse

Redusert inntektsgrunnlag på grunn av omsorg for felles barn

En ektefelle kan pålegges å betale et ektefellebidrag når den andre ektefelles evne til og mulighet for å sørge for å skaffe seg et inntektsgrunnlag har blitt dårligere, enten på grunn av omsorgen for felles barn, eller fordi fordelingen av felles oppgaver under samlivet har medført dette.

At ektefellen som skal bli tilkjent vederlag må ha hatt omsorgen for «felles barn» innebærer at dersom ektefellen kun har vært hjemme for å kun ta seg av særkullsbarn, vil dette ikke kunne gi grunnlag for et vederlag. Dersom det det er snakk om den andre ektefelles særkullsbarn, vil det kunne i visse tilfeller gi grunnlag for vederlag.

Avbrutt utdannelse for å pleie familie eller ektefellen

Bidrag kan også fastsettes i de tilfellene en ektefelle har avbrutt sin utdannelse for å være hjemme å pleie annen familie, eller dersom ektefellen ikke har hatt mulighet for inntektsgivende arbeid grunnet stedet ektefellene var bosatt.

Ektefellebidrag i særlige tilfeller

En tredje mulighet for å pålegge en ektefelle å betale bidrag til den andre ektefellen er når det foreligger «særlige grunner». Regelen er ment å fange opp spesielle tilfeller hvor det ville vært urimelig å ikke pålegge et bidrag.

Etter denne regelen kan det tenkes å bli tilkjent bidrag dersom det foreligger stor forskjell i ektefellenes økonomi, langvarig ekteskap og redusert ervervsevne som følge av uførhet.

Størrelsen på ektefellebidraget

Størrelsen på bidraget må fastsettes individuelt og beror på en konkret vurdering. I loven står det at man kan tilkjennes et «passende underhold».

Bidraget skal utmåles på grunnlag av den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges betalingsevne. Ektefellen som skal motta bidraget kan ikke nødvendigvis kunne forvente å opprettholde sin tidligere levestandard dersom dette har vært en høy standard. Behovet for bidrag vil først og fremst bero på ervervsevnen.

Det skal tas hensyn til andre ytelser ektefellen mottar i vurderingen av behovet for bidrag. Dette vil for eksempel være offentlige stønader og trygdeytelser. For ytelser av mer usikker karakter vil det bero på en konkret vurdering.

Når det kommer til den bidragsgivende ektefelles bidragsevne vil man som regel ta utgangspunkt i den faktiske inntekt vedkommende har. Dersom vedkommende kunne hatt et bedre betalt arbeid må det som regel godtas at vedkommende har valgt å ikke ha det.

Bidraget skal som regel fastsettes som et løpende bidrag, men dersom særlige grunner taler for det kan det fastsettes som et engangsbidrag.

Varigheten av ektefellebidrag

Hovedregelen er at bidraget settes til en begrenset tid på inntil 3 år.

Bidraget er i utgangspunktet kun ment som økonomisk støtte i en overgangsperiode, frem til ektefellen kan få økonomien opp å gå, for eksempel ved å gjennomføre en utdanning eller liknende. Men loven gir også mulighet for å fastsette bidraget til en varighet på utover tre år dersom det foreligger særlige grunner som tilsier dette.

Dersom ekteskapet har vært langvarig, skal bidraget som hovedregel fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Grunnen til dette er at ektefeller som er kommet et godt stykke opp i alder vil ha vanskeligere for å kunne starte på en utdanning eller finne seg en ny jobb.

Et eksempel fra rettspraksis hvor ektefellen ble tilkjent et ektefellebidrag over en ubegrenset tid er Rt.1992 s. 1098. Partene hadde her vært gift i 21 år, hustruen var 45 år gammel og 100% ufør, hun hadde vært hjemmeværende gjennom hele ekteskapet. Mannen hadde en betydelig inntektsevne og hustruen ble tilkjent et beløp på kr 5000 i måneden på ubestemt tid.

Bidraget kan kreves med tilbakevirkende kraft

Bidrag kan kreves med tilbakevirkende kraft på 3 år. Dette er en regel som brukes med forsiktighet, og grunnen til at kravet ikke er blitt fremsatt tidligere vil spille inn i vurderingen.

Avtalefrihet og fastsettelse av ektefellebidrag

Partene kan selv avtale hvor stort bidraget skal være.

Dersom de ikke kommer til enighet, enten om hvorvidt det i det hele tatt skal betales bidrag, eller om bidragets størrelse, kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden dersom begge parter ønsker det. Hvis ikke må saken tas inn for domstolene.

Retten til å motta bidrag fra den tidligere ektefeller bortfaller enten når varigheten av det fastsatte bidraget løper ut, eller dersom den bidragsberettigede inngår et nytt ekteskap.

Kontakt våre advokater

Kontakt våre advokater