Gjeldsfradrag når ektefellene også har formue som skal holdes utenfor

I tilfeller der ektefellene også har formue som skal holdes utenfor likedelingen, oppstår spørsmålet i hvilken grad man da kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling eller gjeldsfradrag.

Svaret på dette vil avhenge av hvilken type gjeld det dreier seg om. Man skiller mellom fem ulike tilfeller hvor muligheten for å gjøre gjeldsfradrag varierer:

1. Erverv eller påkostninger av eiendeler som er en del av felleseiet:

   Det første tilfellet er der en ektefelle har gjeld som er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er en del av felleseiet og likdelingsmidlene. I disse tilfellene kan man fullt ut gjøre fradrag for gjelden i formue som er felleseie.

2. Erverv eller påkostninger som er særeie eller som skal skjevdeles:

   Når gjelden er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller som skal skjevdeles, er det begrensninger i retten til å trekke fra gjeld. Retten til å skjevdele formue faller bort hvis gjelden er større enn verdien.

   Man kan kun gjøre fradrag for gjeld dersom den totale verdi av særeiemidlene og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke den aktuelle gjelden. Begrunnelsen for denne regelen er at man ikke ønsker at en av ektefellene skal få problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de etter en skilsmisse.

3. Rettigheter eller personlige eiendeler som kan holdes utenfor delingen:

   Når gjelden knytter seg til rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger eller andre eiendeler og rettigheter som ektefellen kan holde utenfor, er det begrensninger i retten til å trekke fra gjeld.

   Gjeld knyttet til erverv av slike eiendeler eller rettigheter skal kun dekkes av felleseiemidler dersom de verdier som ligger i skjevdelings – eller særeiemidlene ikke strekker til for å dekke gjelden til den aktuelle eiendelen.

4. Utilbørlig atferd ovenfor den andre ektefellen:

   Gjeld som er pådratt ved det loves kaller utilbørlig atferd ovenfor den andre ektefellen, kan den andre ektefellen sette begrensninger for. Dette vil typisk være gjeld som ikke har aktiva post. For eksempel dersom en ektefelle har gjeld knyttet til gambling eller liknende.

   Slik gjeld kan vedkommende ektefelle kun trekke fra formuen som skal gå til likedeling dersom vedkommende ikke har særeie eller skjevdelingsverdier som dekker gjelden.

5. Annen gjeld, studielån og forbrukslån:

   Når ektefellen har gjeld som ikke er knyttet til erverv eller påkostning av en eiendel, altså som ikke refererer seg til en aktiva-post, og har særeie eller skjevdelingsmidler som holdes utenfor delingen, kan man bare kreve et forholdsmessig fradrag for gjelden.

   Dette kan typisk være skattegjeld, studielån eller forbrukslån. I disse tilfellene kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del av gjelden.

   Dette kan illustreres med et eksempel:

   Ektefelle A har felleseiemidler til en netto verdi av 400 000 kr, disse skal gå til deling. Ektefelle A har også en hytte til en netto verdi av 700 000 kr i sitt særeie. I tillegg har ektefelle A en forbruksgjeld, som anses som «annen gjeld» på 500 000 kr.

   Slik regner man ut den forholdsmessige delen man kran kreve gjeldsfradrag for:

   (400 000 / 700 000) x 100 = 57,14 %

   Ektefellen krav kreve fradrag for 285 700 kroner på skifte.