Advokat Oslo, horisontal logo
Meny

Særeie

Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra likedeling ved skilsmisse.

Ved et skilsmisseoppgjør er det relevant om én eller begge ektefellene har eiendeler i særeie. Særeiemidler skal nemlig holdes utenfor likedelingen, og blir beholdt av vedkommende som eier gjenstanden. Oppgjøret ved særeie skjer etter eiendomsgrensene. Det foretas ingen deling slik at hver ektefelle beholder sin formue.

Særeie kan avtales mellom ektefellene eller være bestemt av giver eller arvelater. Avtale om særeie må inngås i spesielle former for å være gyldig, det som kalles ektepakt. Ektepakten er en avtale mellom ektefellene som fyller særlige formelle krav til avtalen, vitner mv.

Særeie kan gjelde for bare en av ektefellene eller begge.

Les mer om:
Vederlagskrav ved skilsmisse

Felleseie og særeie

Begrepene særeie og felleseie sier noe om hvordan delingen skal skje ved skilsmisse.

Felleseie og særeie er kun navn på hvordan oppgjøret skal skje, det har ingenting med de reelle eierforholdene å gjøre.

Når formuen er felleseie, er hovedregelen at både verdier dere har anskaffet sammen og verdier den enkelte av dere har skaffet til veie under ekteskapet skal likedeles.

Særeie er motstykket til felleseie. Dersom det foreligger særeie mellom ektefellene, betyr dette at de midlene som er i særeie skal holdes utenfor delingen ved opphør av ekteskapet.

Les mer om:
Likedeling ved skilsmisse

Særeie og sameie

Det er lett å blande begrepene særeie og sameie.

Sameie handler om hvem som eier gjenstanden, mens særeie sier noe om hvorvidt verdien av gjenstanden skal deles ved ekteskapets opphør. Det er ingen ting i veien for at man kan ha særeie, selv om man eier gjenstanden sammen. Dere kan for eksempel eie hytten sammen, men ha særeie på hver deres eierandel i hytten.

Avtalt særeie

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være særeie.

Særeie kan gjelde alle verdiene eller bare deler av verdiene, det som kalles fullstendig særeie og delvis særeie. Ved fullstendig særeie skjer oppgjøret etter eiendomsgrensene. Hver av ektefellene overtar det de eier. Ved delvis særeie må man lese ektepakten for å finne ut hvilke verdier som er unntatt fra deling.

Særeie kan avtales før dere inngår ekteskap eller under ekteskapet.

En avtale om særeie er bindende for begge ektefeller.

Dere står fritt til å endre og omgjøre tidligere avtaler om særeie, men endringen må også oppfylle de formelle kravene til ektepakt.

Særeie med betingelser

Det er mulig å knytte betingelser til avtaler om særeie. En avtale om særeie kan for eksempel gjøres tidsbegrenset, slik at den gjelder kun for en vis tid. Dersom ekteskapet varer utover den fastsatte tiden, blir formuen felleseie eller at særeiet blir felleseie dersom dere får barn.

Det er også mulig å avtale at særeiet blir felleseie dersom en av ektefellene dør, såkalt skilsmissesæreie. På denne måten kan dere sikre seg mot likedeling ved skilsmisse, men likedeling dersom den ene faller bort.

Dersom det er ønskelig at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte igjen med uskiftet bo med hele eller deler av den andres særeie, må dette avtales på forhånd i en ektepakt. Å sitte i uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med den avdøde ektefelles arvinger utsettes, og at den gjenlevende ektefellen overtar formue, eiendeler og gjeld.

Det finnes imidlertid enkelte disposisjoner om særeie som ikke er tillatt etter ekteskapsloven. En slik disposisjon vil da ikke være bindende for ektefellene eller deres arvinger. Det kan derfor være lurt å snakke med en advokat før dere avtaler særeie i ektepakt.

Krav om ektepakt

Avtale om særeie mellom ektefellene må skje ved ektepakt. En ektepakt er betegnelsen på de formelle kravene til en avtale som må være oppfylt for at avtalen skal være gyldig.

Det er altså visse formkrav som må oppfylles når dere skal avtale særeie. Det er ikke nok med en muntlig avtale eller en vanlig skriftlig avtale.

Dere kan når som helst i løpet av ekteskapet opprette ektepakt. En allerede eksisterende ektepakt kan også revideres i løpet av ekteskapet dersom begge er enige.

Særeie bestemt av giver elle arvelater

En giver eller arvelater kan bestemme at gaven eller arven skal være i mottakerens særeie som vilkår for arven eller gaven. Særeie kan gjelde hele eller deler av formuen.

Grunnen til ønske om særeie vil som regel være at vedkommende ikke ønsker at gaven eller arven skal gjøres til gjenstand for deling ved en eventuell skilsmisse.

For arv må dette bestemmes ved testament. Den som mottar arven, kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

For gaver gjelder det ikke formkrav, men mottakeren har bevisbyrden for at det foreligger bestemmelse om særeie. Vilkårene om særeie må skje senest samtidig med at giveren blir bundet av gaveløftet. Dette betyr at den som har gitt gaven ikke senere og ved en skilsmisse, kan bestemme at gaven er mannens særeie.

Ombytning eller avkastning av særeie

Ofte vil verdier selges og reinvesteres i andre verdier. Bilen som er oppført som kvinnens særeie til en verdi av 200 000 selges og det investeres i en ny campingbil.

Særeiemidler som byttes ut i andre verdier, forblir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater.

Noen ganger vil det imidlertid kunne skje en sammenblanding av særeiemidler og felleseiemidler. De pengene man skulle kjøpe campingbil for strakk ikke til. Ektefellene spyttet derfor inn kr. 100 000 til fra felleseiemidlene deres. I et slikt tilfellet vil særeiet utgjøre den forholdsmessige delen andelen særeie utgjør av kjøpesummen.

Også avkastning av særeiemidler, som for eksempel renter, verdistigning på eiendom, regnes også som særeiemidler, som altså kan holdes utenfor delingen.

Vederlagskrav i særeiemidler

Dersom dere har særeie, kan det være to grunner til vederlagskrav.

For det første kan man kreve vederlag, hvis den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie. Reglene om vederlag sikte på å gi kompensasjon hvor en ektefelle har redusert felleseiemidlene som ellers ville gått til likedeling ved å overføre dem til poster som holdes utenfor delingen.

For det andre kan man kreve vederlag, hvis en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie. Medvirkningen kan skje i form av direkte innskutt kapital, byggearbeid, nedbetaling av lån, eller indirekte ved betaling av forbruksutgifter eller arbeid i hjemmet.

Les mer om:
Vederlagskrav i skilsmisse

Kontakt våre advokater

Kontakt våre advokater