Søk
Close this search box.

Virkningen av separasjon og skilsmisse

Lovgivningen tillegger separasjon mange sentrale rettslige betydninger.

Et sentralt spørsmål vil kunne være når de ulike virkningene inntrer.

For separasjon og skilsmisse er hovedregelen at virkningene inntrer den dagen fylkesmannens bevilling er gitt eller dom for skilsmisse er avsagt.

Nedenfor ser du noen av de mest sentrale virkningene ved separasjon.

Les mer om:
Søknad om separasjon og skilsmisse

Separasjonstiden begynner å løpe

Den vanligste veien til skilsmisse er at man først søker separasjon til fylkesmannen.

Når fylkesmannen har innvilget separasjon får begge ektefellene tilsendt separasjonsbevilling.

Separasjonsbevilling er dokumentet som bekrefter separasjonen.

Separasjonstiden begynner å løpe fra det tidspunktet ektefellene har fått innvilget separasjon.

Ektefellene har rett til skilsmisse ett år etter datoen fra da de ble separert.

Rett til å kreve økonomisk oppgjør

Ekteskapsloven har regler om når man kan kreve skilsmisseoppgjør. En ektefelle kan ikke når som helt under samlivet kreve deling av ektefellenes formue.

Hovedregelen er at ektefellen først kan kreve gjennomført deling når fylkesmannen har gitt separasjonsbevilling eller det er avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.

Les mer om:
Når kan man kreve skilsmisseoppgjør

Skjæringstidspunktet for hva som kommer til deling

Skjæringstidspunktet er kort fortalt den datoen man summerer opp ektefellenes verdier og gjeld. Deretter blir det en deling av ektefellenes formue etter fradrag for gjeld.

Hovedregelen er at skjæringstidspunktet er den datoen ektefellene flytter fra hverandre, eller datoen for når søknad om separasjon kom inn til fylkesmannen hvis dette skjedde før utflytting og partene flytter fra hverandre innen rimelig tid etter dette.

I et skilsmisseoppgjør fryser man verdiene på skjæringstidspunktet.

Skjæringstidspunktet markerer dermed skillet mellom deres felles og separate økonomi. Det du skaffer deg etter skjæringstidspunktet beholder du selv. Det samme gjelder hvis du pådrar deg gjeld og andre utgifter.

Les mer om:
Skjæringstidspunkt for hva som kommer til deling i en skilsmisse

Ektefellenes underholdningsplikt opphører

Ektefellene har en gjensidig underholdningsplikt overfor hverandre og barna.

Ektefellene har gjensidig ansvar for utgiftene og det arbeidet som kreves for felles hushold.

Underholdningsplikten omfatter blant annet utgifter til felles hushold som mat, klær, bolig, strøm, bil, og dekning av andre løpende utgifter. Videre omfatter underholdningsplikten den andre ektefellens særlige behov, slik som for eksempel kostnader til lege, klær, medlemskontingenter, kinobilletter ol.

Ved separasjon og skilsmisse opphører ektefellenes gjensidige forpliktelser. Det samme gjelder ved samlivsbrudd uten at det foreligger separasjon eller skilsmisse.

Rådighetsbegrensningene i særeie bortfaller

Ekteskapsloven inneholder flere begrensninger i forhold til felles bolig og innbo. Kort fortalt kan ikke ektefellen selge, pantsette eller si opp en leieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. Denne begrensningen gjelder også i særeiemidler.

Ved separasjon bortfaller rådighetsinnskrenkninger i særeie.

Les mer om:
Særeie

 

Retten til arv etter loven bortfaller

Arveloven gir ektefellen rett til minstearv når det er livsarvinger etter ektefellen.

Ektefellen har rett til fjerdeparten av arven når det er barn etter arvelateren. Minstearven skal i minimum tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Dersom de nærmeste sletningene til arvelateren foreldrene hans eller barn etter disse, har ektefellen rett til halvparten av arven, og uansett minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Dersom arvelater ikke hadde barn og det heller ikke er gjenlevende foreldre eller søsken etter avdøde, har ektefellen rett til hele arven.

Ektefellens rett til arv etter arveloven (legalarverett), bortfaller ved separasjonsbevilling.

Retten til uskifte bortfaller

Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle rett til å til å ta over felleseie uskiftet med førstavdødes andre arvinger etter loven.

Uskifte innebærer at skifteoppgjøret etter førstavdøde ektefelle utsettes til etter at lengstlevende ektefelle er død. Lengstlevende utsetter da sin egen arv etter førstavdøde til det eventuelt skal skiftes, eller lengstlevende dør.

Lengstlevende får dermed lov til å sitte med arven etter førstavdøde, og med visse begrensninger. Lengstlevende kan for eksempel bo i felles bolig, benytte hytte og bil som tidligere i resten av sin levetid, selv om det var førstavdøde som helt eller delvis eide tingene.

Ektefellens rett til å sitte i uskifte bortfaller ved separasjonsbevilling.

 

Rett til forsikringssum bortfaller – livsforsikring

Dersom forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen på annen måte, følger det av loven at ektefellen mottar livsforsikring når den andre ektefellen bortfaller.

Dette gjelder likevel ikke hvis det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

 

Virkningen av samlivsbrudd uten søknad om separasjon

Dersom ektefellene separeres ved å kun flytte fra hverandre, men de ikke søker separasjon hos fylkesmannen, vil de samme virkningene inntre ved skilsmisse som de som inntrer ved begjæring om separasjon.

Videre vil skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av det økonomiske oppgjøret, være den dagen da samlivet ble brutt, jf. ekteskapsloven § 60.

Ektefellenes gjensidige underholdsplikt opphører ved samlivsbrudd.

 

Rettsvirkningen av skilsmisse

Når ekteskapet er oppløst ved skilsmisse medfører dette at partene kan inngå nye ekteskap.

 

 

 

Kontakt våre advokater

Kontakt våre advokater