Hvem har gjeldsansvar ved skilsmisse
Hovedregelen er at en ektefelle ikke kan stifte gjeld for den andre ektefellen. Hver ektefelle har gjeldsansvar for de forpliktelser vedkommende selv pådrar seg. Ekteskapet medfører ikke at man blir ansvarlig for den andres gjeld.
Dette innebærer at når ektefellen tar opp et lån vil ikke den andre ektefellen være ansvarlig for denne gjelden, med mindre det foreligger særlige holdepunkter for noe annet.
Hovedregelen om at man ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre gjelder også ved skilsmisse. Man kan ikke kreve at den andre skal overta hele eller deler av gjelden i skilsmisseoppgjøret, med mindre man har forpliktet seg til dette.
Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld innebærer blant annet at kreditorene ikke kan ta beslag i den andre ektefellens eiendeler. Hvis ektefellene eier en gjenstand i sameie, kan den enkelte ektefelles kreditorer bare ta beslag i den ideelle andel denne ektefellen eier.
Les mer om:
Ektefellenes ansvar for gjeld
Gjeldsfradrag ved skilsmisse
Forbruksgjeld, spillegjeld og vesentlig svekkelse av økonomien ved skilsmisse
Rett til å stifte gjeld med virkning for den andre i visse tilfeller
Ektefellen kan i visse tilfeller inngå avtaler på vegne av begge ektefellene.
Typisk vil dette kunne være gjeld som er tatt opp for å dekke vanlige utgifter til det daglige husholdet og oppfostringen av barna. Det kan for eksempel være utgifter til barnehage, klær til vanlig bruk, strømutgifter, leie av felles bolig og liknende.
Gjeld stiftet med kredittkort faller utenfor.
Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Det vil si at den andre ektefellen vil kunne bli ansvarlig overfor kreditor.
Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.
For at den ene ektefellen skal kunne stifte slik gjeld på vegne av den andre ektefellen, forutsetter dette at gjelden stiftes under samlivet. Dette innebærer at gjeld som blir stiftet etter at samlivet er brutt ikke vil kunne gjøre den andre ektefellen ansvarlig for gjelden.
Gjeldsansvar overfor kreditor ved skilsmisse
Hovedregelen er at ektefellene ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre.
Dette betyr at kreditor ikke kan kreve penger fra den andre ektefellen med mindre ektefellen selv har inngått avtale med kreditor. Det spiller ingen rolle hva pengene er brukt til.
Fordi det er nettoverdiene som skal deles ved et skilsmisseoppgjør, har det ofte liten betydning å diskutere hvem som hefter for gjelden. Hver av ektefellene kan holde penger eller verdier tilbake til dekning av sin gjeld.
I skilsmisseoppgjør der en eller begge ektefellene har mer gjeld enn verdier, kan det bli et spørsmål om fordeling av gjeld. I disse tilfellene er det ikke nok midler til å dekke gjelden.
Når det skal avgjøres hvem som er ansvarlig for gjeld i et ekteskap er det to forhold som må avklares. Det første er hvem som er ansvarlig overfor kreditor (gjeldsansvar utad). For det andre ansvarsforholdet for gjelden innad mellom ektefellene (gjeldsansvar innad).
Disse to forholdene trenger ikke være like. En av ektefellene kan for eksempel være ansvarlig for gjelden ovenfor kreditor, men de har en avtale om at de sammen er ansvarlig for gjelden.
Et annet tilfelle kan være at begge ektefeller står som ansvarlig for gjelden overfor kreditor, men at ektefellene seg imellom har avtalt at kun en av ektefellene skal være ansvarlig.
Gjeldsansvar internt mellom ektefellene ved skilsmisse
Selv om det kun er den ene ektefellen som har forpliktet seg overfor kreditor, kan ektefellene gjennom avtale forpliktet seg begge til å dekke gjelden.
I mange tilfeller vil det ikke foreligge en uttrykkelig avtale. Spørsmålet er da om det likevel var meningen at ektefellene skulle hefte sammen for gjelden.
Sentrale momenter i denne vurderingen vil være:
- Hvilket fellesskap eller enighet var det rundt selve låneopptaket
- Er lånet benyttet til felles beste for ektefellene
- Hvis lånet er knyttet til anskaffelse, var kjøpet et felles anliggende for partene
- Hva er årsaken til at bare den ene ektefellen sto ansvarlig utad overfor kreditor
- Er tilbakebetalingen basert på begges innsats
- Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?
