Gjennom et ekteskap vil ektefellene normalt ha stiftet gjeld. Det kan være gjeld i forbindelse ved kjøp av bolig, bil, studielån eller annen gjeld. Ved skilsmisse er det mulig å trekke fra gjeld.
Når ektefellene skal foreta et skilsmisseoppgjør er lovens hovedregel at ektefellenes verdier skal likeledes, etter at hver ektefelle har trukket ut verdier til dekning for sin gjeld.
Skilsmisseoppgjøret skjer på den måten at hver av ektefellenes formue og gjeld settes opp regnskapsmessig hver for seg. Hver av ektefelle får krav på halvparten av den andres verdier etter at det er trukket fra gjeld.
Les mer om:
Gjeld pådratt før ekteskapet ved skilsmisseoppgjøret
Det er uten betydning at gjelden er pådratt før man gifter seg eller om gjelden er pådratt under ekteskapet. Hver av ektefellene har uansett rett til å trekke fra gjeld før det kommer noe til likedeling. Det spiller heller ingen rolle om gjelden bare har kommet den ene part til gode, slik som for eksempel ved studielån.
Retten til å trekke fra gjeld gjelder både forfalt og uforfalt gjeld på skjæringstidspunktet.
Gjeld pådratt etter samlivsbruddet
Gjeld som er pådratt etter skjæringstidspunktet, kan ikke kreves fradrag for. Hovedregelen er at skjæringstidspunktet er den datoen ektefellene flytter fra hverandre, eller datoen for når søknad om separasjon kom inn til fylkesmannen hvis dette skjedde før utflytting.
Hefter man for den andres gjeld ved skilsmisse?
En ektefelle som har mer gjeld enn formue kan ikke ta fra den andre ektefelles formue for å dekke sin gjeld. Prinsippet om at man ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen gjelder også ved skifteoppgjøret.
Les mer om:
Ektefellenes ansvar for gjeld
Gjeldsfradrag når ektefellen bare har likedelingsmidler
I de tilfeller hvor ektefellene bare har formue som er felleseie, og heller ikke eiendeler som skal skjevdeles, kan ektefellene gjøre fult fradrag for den gjeld man har. Da spiller det ingen rolle hva slags gjeld det er snakk om, billån, boliglån, forbrukslån, studielån osv.
Gjeldsfradrag når ektefellene også har formue som skal holdes utenfor
I tilfeller der ektefellene også har formue som skal holdes utenfor likedelingen, oppstår spørsmålet i hvilken grad man da kan trekke fra gjeld av formuen som skal gå til likedeling.
Svaret på dette vil avhenge av hvilken type gjeld det dreier seg om. Man skiller mellom fem ulike tilfeller hvor muligheten for å gjøre fradrag for gjeld varierer:
-
Erverv eller påkostninger av eiendeler som er en del av felleseiet:
Det første tilfellet er der en ektefelle har gjeld som er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er en del av felleseiet og likdelingsmidlene. I disse tilfellene kan man fullt ut gjøre fradrag for gjelden i formue som er felleseie.
-
Erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller som skal skjevdeles:
Når gjelden er stiftet i forbindelse med erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller som skal skjevdeles, er det begrensninger i retten til å trekke fra gjeld. Retten til å skjevdele formue faller bort hvis gjelden er større enn verdien.
Man kan kun gjøre fradrag for gjeld dersom den totale verdi av særeiemidlene og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke den aktuelle gjelden. Begrunnelsen for denne regelen er at man ikke ønsker at en av ektefellene skal få problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de etter en skilsmisse.
-
Rettigheter eller personlige eiendeler som kan holdes utenfor delingen:
Når gjelden knytter seg til rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger eller andre eiendeler og rettigheter som ektefellen kan holde utenfor, er det begrensninger i retten til å trekke fra gjeld.
Gjeld knyttet til erverv av slike eiendeler eller rettigheter skal kun dekkes av felleseiemidler dersom de verdier som ligger i skjevdelings – eller særeiemidlene ikke strekker til for å dekke gjelden til den aktuelle eiendelen. -
Utilbørlig atferd ovenfor den andre ektefellen:
Gjeld som er pådratt ved det loves kaller utilbørlig atferd ovenfor den andre ektefellen, kan den andre ektefellen sette begrensninger for. Dette vil typisk være gjeld som ikke har aktiva post. For eksempel dersom en ektefelle har gjeld knyttet til gambling eller liknende.
Slik gjeld kan vedkommende ektefelle kun trekke fra formuen som skal gå til likedeling dersom vedkommende ikke har særeie eller skjevdelingsverdier som dekker gjelden -
Annen gjeld, studielån og forbrukslån:
Når ektefellen har gjeld som ikke er knyttet til erverv eller påkostning av en eiendel, altså som ikke refererer seg til en aktiva-post, og har særeie eller skjevdelingsmidler som holdes utenfor delingen, kan man bare kreve et forholdsmessig fradrag for gjelden. Dette kan typisk være skattegjeld, studielån eller forbrukslån. I disse tilfellene kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del av gjelden.
Dette kan illustreres med et eksempel:
Ektefelle A har felleseiemidler til en netto verdi av 400 000 kr, disse skal gå til deling.
Ektefelle A har også en hytte til en netto verdi av 700 000 kr i sitt særeie. I tillegg har ektefelle A en forbruksgjeld, som anses som «annen gjeld» på 500 000 kr.
Slik regner man ut den forholdsmessige delen man kran kreve fradrag for:(400 000/700 000) x 100 = 57,14 %
Ektefellen krav kreve fradrag for 285 700 kroner på skifte.
Ekteskapsloven § 59, reglene om likedeling og gjeldsfradrag
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
