Økonomisk oppgjør mellom samboere
Et samlivsbrudd vil som regel få stor økonomisk betydning når det kommer til økonomisk oppgjør.
Det kan være mye å sette seg inn i og mange er usikre på hva som er riktig.
Konflikter oppstår ofte fordi man er uenige om eierforholdet, fordeling av gjelden, eller fordi man er uenige i hvem som skal overta de enkelte eiendelene.
Da kan det være lurt å rådføre seg med advokat når det gjelder det økonomisk oppgjør.
Våre advokater er spesialisert innen familierett.
Hva skjer med gjelden
Rett til å overta eiendelene
Krav på husleie og vederlag
Spør oss om samboeroppgjør
Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd
Samboerskap er en svært vanlig samlivsform i dag.
Reglene om økonomisk oppgjør for samboere skiller seg i stor grad fra reglene om økonomisk oppgjør for ektefeller. For samboere finnes det ikke tilsvarende lovregler som ved skilsmisse.
Enkelt sagt vil oppgjøret for samboere skje etter eierforholdene. Hver tar sitt og hver samboer beholder sin egen gjeld. I de tilfeller man har samboeravtale, vil avtalen regulere oppgjøret.
Fordi eierforholdet er avgjørende for oppgjøret ved samlivsbrudd, kan det ofte oppstå uenigheter om hvem som eier hva, eller om gjenstanden eies av begge (sameie). Den samme problemstillingen kan oppstå når en av partene hefter for gjelden utad og overfor kreditor, men realiteten er at lånet eller kreditten var et felles prosjekt under samlivet.
Man har for eksempel brukt kredittkortet til en flott ferie for hele familien, eller tatt opp lån for å pusse opp badet i boligen som eies av den andre parten. Da kan det oppleves urimelig om at skal betale gjelden alene ved et samlivsbrudd.
Eierforholdet er avgjørende for oppgjøret ved samlivsbrudd
Det finnes ikke en egen lov om delingen av formuen ved samlivsbrudd for samboere.
Det økonomiske oppgjøret skjer etter eierforholdene.
Hver av partene beholder sine eiendeler og sin gjeld. Det skjer altså ingen deling, men det må avklares hvem som eier hva og hvem som til slutt er ansvarlig for gjelden.
Det er nettopp her det kan bli vanskelig. Selv om eiendelen formelt eies av den ene, kan den andre samboeren opparbeide seg en eierandel, slik at det oppstår sameie. På samme måte kan det være at gjelden som kun den ene hefter for i realiteten skal deles mellom partene.
Oppgjøret ved samlivsbrudd skjer altså etter eiendomsgrensene og innebærer at hver av partene beholder både verdien av gjenstanden og selve gjenstanden ved samlivsbrudd.
Økonomisk oppgjør når eiendelene er i sameie
Hver av partene beholder sine eiendeler og sin gjeld. Det skjer altså ingen deling, men det må avklares hvem som eier hva og hvem som til slutt er ansvarlig for gjelden.
I mange tilfeller vil gjenstanden eies av begge samboerne (sameie). Typisk vil boligen være i sameie, fordi man har kjøpt bolig under samlivet sammen.
Når eiendelen eies av begge, skal verdien av gjenstanden deles etter eierforholdet. Dersom eiendelen for eksempel eies med lik eierbrøk, vil verdien deles likt.
Ingen av partene en større rett enn den andre til å overta eiendelen ved samlivsbrudd. Hver av partene kan kreve sameiet oppløst og at eiendelen blir solgt, men ofte blir man enige om at den ene overtar, mot å løse ut den andre ved samlivsbruddet.
Hvordan oppstår sameie mellom samboere
Avtale mellom partene
Samboere kan fritt avtale hvem som skal være eier av de enkelte eiendelene. Det gjelder ingen formkrav til slike avtaler og en muntlig avtale er like bindende som skriftlig avtale.
Dersom man har opprettet samboeravtale som regulerer eierforholdet, vil avtalen normalt legges til grunn for oppgjøret ved samlivsbrudd.
Dersom eiendelen er anskaffet ved kjøp eller annet avtalegrunnlag, vil utgangspunktet være at det er den som er part i avtalen som er eier av tingen. Dersom begge er avtalepart, vil begge bli ansett for å være eiere og tingen er i sameie mellom partene.
I noen tilfeller vil problemet kunne være at det kun er den ene som er avtalepart, men begge har bidratt med midler til kjøpesummen. Et sentralt spørsmål vil da være om tilskuddet skal anses som eierinnskudd, gave eller lån til den andre samboeren. Ved kjøp av eiendeler må det normalt legges til grunn at et større tilskudd til kjøpesummen er ment som et eierinnskudd.
Fordi det ofte ikke faller samboere naturlig å inngå avtaler om eierforholdet, vil det kunne oppstå konflikter om eierforholdet når det skal foretas økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.
Sameie bestemt av giver eller arvelater
Sameie kan oppstå ved at giver eller arvelater bestemmer at tingen skal være i sameie mellom samboerne. En bestemor overfører for eksempel hytten på fjellet i gave til begge parter.
Noen ganger er det uklart hva giver har ment, er gaven den gitt til en eller begge parter.
Indirekte bidrag til ervervet som grunnlag for sameie
Det følger av rettspraksis at arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter kan være to ulike relevante bidrag til anskaffelsen, slik at det oppstår et sameie.
I disse tilfellene har det ikke skjedd et direkte bidrag til kjøpesummen eller nedbetalingen av lånet, men det er det indirekte bidraget ved at man tar en større del av arbeid i hjemmet eller ved at man betaler en større del av forbruksutgiftene som gjør at sameiet etableres.
Grunntanken bygger på at vedkommende frigjør tid eller kapital for den andre. Den som bidrar indirekte, påtar seg mer enn sin del av familiens oppgaver og på den måten har den andre mulighet til å bidra til anskaffelsen direkte. Når den muliggjorte inntekten benyttes til investeringer, har den som har bidratt indirekte på den måten medvirket til anskaffelsen.
I tillegg til at begge samboerne har medvirket til anskaffelsen, enten direkte eller indirekte, må anskaffelsen av eiendelen anses som et felles prosjekt for ektefellene.
Samboerens ansvar for gjeld ved samlivsbrudd
En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre.
En samboer må selv forplikte seg for at man skal bli ansvarlig overfor kreditor. Kreditor kan bare ta beslag i de eiendelene som tilhører skyldneren. Dersom boligen eies av begge i sameie, kan kreditor kun ta beslag i skyldnerens ideelle andel av boligen.
Ved samlivsbrudd oppstår det ofte et spørsmål om fordeling av gjeld internt mellom partene. Selv om kun den ene samboeren hefter overfor kreditor, kan det være at gjelden skal deles likt mellom partene internt mellom de i oppgjøret.
Den ene har for eksempel tatt opp kredittgjeld i forbindelse med at familien har hatt en dyr og flott reise. Ved samlivsbruddet er spørsmålet om vedkommende kan kreve at den andre skal betale halvparten av gjelen innad og i forholdet mellom samboerne.
Dersom gjelden er knyttet til en gjenstand som er i sameie mellom partene, vil sameieloven kunne regulere fordelingen. Hovedregelen er at utgifter skal fordeles etter eierandelen.
Når man skal ta stilling til fordelingen av gjeld, er hovedregelen at man ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre. Det er ikke tilstrekkelig at den andre har fått glede av pengene, det må være konkrete indikasjoner på at dere i fellesskap har ment å forplikte dere sammen.
Hvem beholder eiendelene ved samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd er den klare hovedregelen for samboere at hver av partene beholder sine eiendeler og sin gjeld. Det skjer altså ingen deling, men det må avklares hvem som eier hva.
Den som eier gjenstanden, tar også med seg gjenstanden ut av samlivet.
Dersom begge er eier av gjenstanden (sameie) er utgangspunktet at ingen av samboerne har større rett enn den ander til å overta gjenstanden. Begge kan kreve sameiet oppløst og at gjenstanden etter eiendommen selges. Ofte blir man enige om at en overtar mot å betale ut den andre parten etter størrelsen på eierandelen. Dette er en del av økonomisk oppgjør mellom partene.
Rett til å overta bolig og innbo ved samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd blir det ofte et spørsmål om hvem som skal overta det som tidligere var familiens felles hjem. Særlig viktig kan dette være når man har felles barn.
Hovedregelen er at hver av samboerne beholder sine eiendeler ved samlivsbrudd. Når boligen eies av begge, er utgangspunktet at ingen har en større rett enn den andre til å overta boligen.
Fordi dette kan lede til urimelige resultater, kan en samboer på visse vilkår kreve å overta det som har vært deres felles bolig og innbo når det foreligger sterke grunner.
Retten til å overta bolig og innbo gjelder uavhengig av eierforholdet, men man skal betale den andre full markedspris. På denne måten vil ikke den andre lide økonomisk tap.
Hvorvidt man har krav på å overta boligen, må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle.
Det må foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å gi en samboer rett til å overta en bolig. Omsorg for barn vil være et argument som sterkt kan tale for å tilkjenne rett til å overta. Alder og helse kan også være eksempler på forhold som kan begrunne rett til å overta bolig.
I tilfeller samboerskapet opphører ved død, kan en samboer i forhold til avdødes arvinger få rett til å overta den felles boligen, selv om denne helt eller delvis er eid av avdøde.
Les mer om
Barnefordeling
Krav på husleie når det andre disponerer over boligen
Ved et samlivsbrudd kan det være vanskelig å skulle fortsette å bo sammen.
Det er ofte behov for at en av samboerne flytter ut i den vanskelige perioden, slik at den andre blir boende frem til salg eller oppgjør og overtakelse.
Dersom man eier boligen sammen, vil den som flytter ut kunne fremsette krav om husleie for sin eierandel. Poenget er at den andre betaler husleie for bruken av den andres eiendel.
Husleien skal fastsettes til vanlig markedsleie. Dersom boligen eies med lik del, og boligen på markedet vil inngi 10 000 pr måned i husleie, vil man ha krav på 5 000 i husleie fra den andre.
Den som flytter ut vil samtidig ha en plikt til å betale faste og nødvendige utgifter knytte til boligen, slik som forsikring, fellesutgifter osv.
Vederlagskrav ved samlivsbrudd
Hovedregelen om at hver av partene beholder egne eiendeler og egen gjeld ved samlivsbrudd, kan lede til et urimelig resultat. Vederlagskrav vil kunne rette opp denne skjevheten.
Man kan for eksempel tenke seg at kvinnen flytter inn i mannens bolig og at hun gjennom samlivet bruker 250 000 av sine penger til å pusse opp badet. Ved samlivsbruddet 2 år etter vil han sitte igjen med boligen og en verdiøkning fordi hun har brukt sine penger i boligen.
Under samlivet kan verdiene skifte hånd uten at man tenker på å formalisere dette gjennom avtaler. Ofte faller det ikke samboerne naturlig å skrive avtaler. Forutsetningene er at samlivet skal vare, og det som fremsto som rimelig, vil ved oppgjøret kunne fremstå som urimelig.
Rettspraksis har slått fast at det kan være grunnlag for å kreve vederlag når man har beriket den andre samboeren og det fremstår som rimelig at det tilkjennes vederlag.
Berikelsen kan være direkte bidrag gjennom kontantoverføringer og indirekte bidrag gjennom arbeid i hjemmet, omsorgen for barn eller betaling av forbruksutgifter.
Berikelsen kan også være besparelser, for eksempel gjennom pleie og omsorg av den andre.
Samboeravtaler
Samboere står fritt til å inngå avtaler om økonomien.
Fordi samboere ikke har tilsvarende lovverk som ektefeller, anbefaler man at samboere inngår samboeravtale som regulerer økonomien under samlivet og ved samlivsbrudd.
Samboeravtalen kan regulere eierforholdene, interne gjeldsansvaret, vederlagskrav og annet. En samboeravtale kan hindre tvist og uenighet ved et senere oppgjør ved et samlivsbrudd.
Det hersker full avtalefrihet både med hensyn til innhold og form.
En samboeravtale må likevel vike for reglene i husstandsfellesskapsloven om rett til å overta bolig og innbo. Arveretten kan også sette begrensninger for hva man kan avtale.
For de aller fleste er boligen den sentrale verdien som er opparbeidet. Etter et samlivsbrudd vil begge partene ha behov for å etablere seg på nytt. Det er derfor viktig at man er bevist i forhold til eierforholdet, slik at man unngår urimelige utslag ved et samlivsbrudd.
Samboeravtaler er spesielt viktige når den ene flytter inn i den andres bolig. Den andre selger kanskje sin bolig og kjøper innbo, bil eller andre mer forbrukerpregede gjenstander. Det kan også være tilfeldig hvem som selger boligen.
Urimelige samboeravtaler kan settes til side
Det kan være at man har inngått en avtale som man ikke helt har sett konsekvensene av på tidspunktet for inngåelsen av avtalen. Det kan også være at utviklingen i ettertid tar en uventet retning og at forutsetningene man hadde når avtalen ble inngått har falt bort.
Avtaleloven har regler om lemping eller tilsidesettelse av urimelige avtaler.
Etter avtaleloven § 36 kan avtalen settes helt eller delvis til side eller endres dersom det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Både avtaler som er inngått under samlivet og oppgjørsavtaler vil kunne settes til side etter denne bestemmelsen.
Terskelen for å få en avtale kjent ugyldig eller lempet er relativt høy.
